Innholdet er generell informasjon, ikke personlig økonomisk rådgivning.
Skal du begynne å spare i fond, støter du fort på to hovedtyper: aksjefond og rentefond. De fungerer på ganske ulike måter, og hvilket som passer for deg avhenger av hvor lenge du skal spare og hvor mye svingninger du tåler. Her er forskjellen forklart enkelt.
Hva er aksjefond?
Et aksjefond investerer pengene dine i aksjer – altså eierandeler i selskaper. Når du sparer i et aksjefond, eier du en liten bit av mange selskaper på én gang. Et indeksfond er en type aksjefond som følger en hel aksjeindeks, som «verdensindeksen».
Fordelen er at aksjefond historisk har gitt høyest avkastning over tid. Ulempen er at de svinger mer: verdien kan falle mye på kort sikt, og det kan ta tid før den henter seg inn igjen. Derfor passer aksjefond best for penger du skal spare lenge – gjerne fem til ti år eller mer – og som du tåler å se svinge underveis.
Hva er rentefond?
Et rentefond investerer i rentebærende papirer, som obligasjoner – i praksis lån til stater og selskaper. I stedet for eierandeler får du renter.
Rentefond svinger langt mindre enn aksjefond, og risikoen er lavere. Baksiden er at forventet avkastning også er lavere. Rentefond passer derfor best for penger du skal bruke om ikke altfor lenge, eller for deg som vil ha en roligere og mer forutsigbar sparing med mindre svingninger.
Hva med kombinasjonsfond?
Det finnes også en mellomting: kombinasjonsfond, som investerer i både aksjer og renter. Da får du litt av begge deler – noe av veksten fra aksjer og noe av stabiliteten fra renter. Det kan være et greit utgangspunkt hvis du vil ha en balanse uten å velge selv, men husk at du også betaler for forvaltningen, så sjekk kostnaden.
Hvilket passer for deg?
Det korte svaret: det handler om tidshorisont og hvor mye svingninger du tåler.
Skal du spare langsiktig – for eksempel til en bolig langt fram i tid, eller bare for å bygge formue – og du ikke trenger pengene med det første, er et bredt aksjefond (gjerne et billig indeksfond) som regel en fornuftig kjerne. Da har du god tid til å ri av deg svingningene.
Skal du bruke pengene om bare ett til tre år, eller blir du stresset av at verdien svinger, er rentefond eller en høyrentekonto tryggere. Da slipper du å risikere at markedet står lavt akkurat når du trenger pengene.
Mange kombinerer: aksjefond til det langsiktige, og en tryggere plassering til penger de snart skal bruke.
Viktig når du velger konto
En detalj som overrasker mange: fondstypen påvirker hvilken konto du kan bruke. En aksjesparekonto (ASK) kan bare inneholde aksjefond (og kombinasjonsfond med høy aksjeandel) – ikke rene rentefond. Vil du spare i rentefond, må du bruke en fondskonto.
Er du usikker på hva som passer for deg, har vi sammenlignet de to i ASK eller fondskonto?. Og skal du komme trygt i gang uten å gå i de vanligste fellene, er vanlige feil med fondssparing verdt en titt.
Ofte stilte spørsmål
Hva gir høyest avkastning – aksjefond eller rentefond? Historisk har aksjefond gitt høyere avkastning over tid, men med større svingninger. Rentefond gir lavere, men mer stabil avkastning. Høyere forventet avkastning følges alltid av høyere risiko.
Kan jeg ha begge deler? Ja, mange gjør nettopp det: aksjefond til langsiktig sparing og rentefond eller sparekonto til penger de snart skal bruke. Fordelingen avhenger av tidshorisonten din.
Passer rentefond for studenter? Det kommer an på målet. Skal du spare langsiktig, er et bredt aksjefond ofte mer aktuelt. Rentefond er mest nyttig for penger du skal bruke om kort tid, eller hvis du vil ha minst mulig svingninger.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, og det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert. Dette er generell informasjon – ikke personlig økonomisk rådgivning. Sjekk alltid oppdaterte priser og vilkår hos den enkelte tilbyderen, eller bruk Forbrukerrådets fondsoversikt, før du investerer.